Thulsa Doom er ute med ny plate for alle som elsker stonerrock og er klare for å beile gamle og nye fans til sommeren.

For et par år siden fant orginalbesetningen sammen igjen i øvingslokalet og på scenen. For mens bandet har vært helt stille har platene fortsatt å sanke kjærlighet fra stadig nye tilhengere. Thulsa Doom startet som et temmelig sjangerbevisst stonerrockband med hissig vokalist, men utviklet seg snart til et band som spilte flere forskjellige former for tung rock, og noen former for ikke så tung rock. (Plata «…and then take you to a place where jars are kept» ble nominert til Spellemann i Rock, og Alarmprisen i Metal uten at noen syntes det var rart). Mens Thulsa Doom gjorde ingen ting i ti år, var det stadig flere som hørte på platene.

På sine turer til vestland, Østland og midt-Norge de siste årene har bandet fått møte stappfulle lokaler med folk som synger seg gjennom hele konserter og vil klemme/kline etterpå, rimelig velfungerende Thulsa-cover-band, fullvoksne menn som gråter, 2 ganger brølende Rockefeller, festivalkjærlighet, bergensere, kø fra Last Train og langt ut på Karl Johan og et helt vanvittig omfangsrikt salg av bandeffekter.

Slike ting gjør inntrykk. Derfor lager Thulsa Doom nye låter. Det var ikke vanskelig å komme i gang, Thulsa Doom klødde i fingra.

Det finnes riff du ikke har hørt før, det finnes ting ingen andre har sunget, og du skal få det på en måte som ingen andre kan gjøre det. Den nye plata har fått navnet: «A Keen Eye for the Obvious» og kom 22. september.

Papa Doom:
”Jeg vet ikke hvordan det fungerer i andre band, men man slutter ikke i Thulsa Doom. Jeg sluttet på skolen, jeg har sagt opp jobber, slått opp med folk, men ikke slutta i bandet. Tenk deg for et trykk jeg bygget opp gjennom ti år uten øving. Nå skal alt ut.”

El Doom : «Har blitt veldig mye fin synging på det nye albumet, Papa, Perignon og jeg er jo the Crosby, Stills & Nash of stonerrock. Har
nettopp lest bok om Crosby. Faaan, tror kanskje det er jeg som er Crosby.»

Angelov Doom: «Jeg gleder meg som en nokså skjeggete fyr til at det endelig kommer en ny plate fra et av mine absolutte favorittband, og at jeg faktisk spiller på plata selv gjør at jeg nesten blir enda mer spent.»