Bernhoft er bekreftet til Horten og Vervenfestivalen. Vi er superfan av Bernhoft og er glad over å endelig få han på besøk. Han er helt rå live og er en av de heftigste vokalistene Norge har å by på. Rett og slett den siste brikken som manglet i det som ser ut til å bli det heftigste festivalprogrammet i Norge 2018.
Ti år etter at debutalbumet «Ceramik City Chronicles» lanserte Jarle Bernhoft som soloartist, kommer hans nye album. Denne gangen har han med seg fullt band, og innspillingen har foregått mer eller mindre live. Innspillingsprosessen ble på mange måter en retur til røttene for Jarle, som tok med seg bandet på en to uker lang «bandcamp» på Nordhordland folkehøgskole på Frekhaug utenfor Bergen.
Albumet har blitt formet av omveltningene i verden vi lever i, der ting som miljøkrisen og flyktningeproblematikk skaper stadig større motsetninger mellom mennesker, forteller Jarle.
– Jeg er ikke komfortabel i et «post truth»-samfunn, der begrepet «politisk korrekt» har blitt et skjellsord, og hvor heller stikker hodet i sanda enn å ta for eksempel klimakrisen på alvor. Jeg forsøker å finne min plass i verden, men det kan til tider føles vanskelig. Som person slites jeg litt mellom pessimisme og optimisme, og det tror jeg skinner igjennom på denne plata. Men, jeg har blitt utrolig glad i å spille gitar igjen, det har på en måte blitt mitt happy place jeg kan rømme til. Det bærer plata preg av, rent instrumentalt.
Det nye albumet består av låter som er hakket mer up-beat enn tidligere materiale, og har anslag av ren rock, uten at Jarle vil gi det stempelet «retro».
– Jeg har blitt 41 år, og analyserer alle mine smaksvalg. Bortsett fra når jeg lager låter, vel og merke. Det er frirommet mitt, hvor jeg slipper meg løs. Selv om albumet er hakket mer rocka enn tidligere, bærer det også i seg elementer man kjenner igjen fra de andre soloalbumene min.
Det har skjedd ekstremt mye i Jarle Bernhofts musikalske karriere på de ti årene som har gått siden debutalbumet ble sluppet. Et durabelig knippe utgivelser, en Grammy-nominasjon, opptredener på store amerikanske talkshows og en haug med turneer senere er det en atskillig tryggere artist som ser tilbake på seg selv for ti år siden.
– Jeg fremsto kanskje som trygg og selvsikker da jeg skulle gå solo, men som musiker er man jo også en slags illusjonist. Man vet at det beste man kan gjøre er å høre på sin egen stemme, gjøre sin greie. Men det er ikke så lett i praksis. I virkeligheten hørte jeg slakteknivene kvesses – «her kommer vokalisten i et til dels utskjelt rockeband og skal prøve seg på noe helt nytt». I dag er jeg tryggere, selv om det alltid er en viss spenning knyttet til det å slippe et nytt album, innrømmer Jarle.
Med seg på innspillingen hadde han Fredrik Wallumrød på trommer, Nicolay Tangen Svennæs på keyboard og Vemund Stavnes på bass. Bjarne Stensli har sittet bak spakene under innspillingen.
Før albumet slippes skal han altså ut på turné for å promotere de to EP-ene. Og muligens vil publikum også få smakebiter fra den nye skiva, selv om Jarle ikke helt vet hvordan han skal løse den biten.
– Plata er jo spilt inn med fullt band, mens på deler av turneen er jeg alene. Så jeg vet ikke helt hvordan jeg eventuelt skal gjøre det med det nye materialet, men det finner jeg ut av.